Om #kristen-Norge

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge

Vi i Dagen har stadig undret oss over om det på noen måter er mulig å kartlegge holdninger og verdier blant gruppen som er kirkeaktive. I et samfunn i rask forandring har vi satt oss fore å lage en unik kartlegging av denne gruppen.

Men hvordan er det mulig å få tak i bare den gruppen på rundt tre prosent som går til møte eller gudstjeneste minst en gang i måneden, som er fordelt på en rekke kirkesamfunn og organisasjoner?

Det er en omfattende og møysommelig jobb vi i Dagen ikke har kunnet gjøre alene. En rekke fagmiljøer var viktige samarbeidspartnere da vi startet arbeidet våren 2019:

Vi innledet et møte med analysebyrået Nordic Navigation. De mente at det ville være arbeidskrevende, men mulig å gjennomføre.

Fritt Ord bevilget 250.000 kroner til prosjektet. Senter for undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen har blitt med som samarbeidspartner. Førstelektor Rune Øystese i teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen har vært med som rådgiver.

Slik har vi jobbet

Først måtte vi velge hvilke kirkesamfunn og organisasjoner vi skulle henvende oss til. Helst skulle vi hatt med absolutt alle, men vi så at vi måtte gjøre en begrensning ut fra rammene vi hadde.

Derfor fikk vi denne gangen ikke til å omfavne Den katolske kirke og migrantmenigheter, men håper vi med denne erfaringen har mulighet til å gjøre det senere.

I denne omgang valgte vi derfor tre kategorier:

  1. Den norske kirke
  2. Frikirker
  3. Luthersk lavkirkelighet

Målet var å få 700 svar for å kunne si noe om gudstjenesteaktive i Kristen-Norge totalt sett.

  • En undersøkelse med 68 spørsmål ble utarbeidet. Vi har spurt etter alder, kjønn, hvilken region man bor i, yrke og hvor ofte man går til gudstjeneste. Spørsmålene om holdninger handler blant annet om hvordan man praktiserer troen, hvordan man opplever å være kristen, forholdet til alkohol, hvilket parti man stemmer, klimaendringer, seksualitet og innvandring.
  • Første skritt var å finne ut hvor mange som totalt er gudstjenesteaktive i disse tre kategoriene.

Det gav noen utfordringer: Mange av kirkesamfunnene og organisasjonene har ikke nasjonale medlemslister. De har naturlig nok ikke lister over navn på dem som går månedlig til gudstjeneste. Og mange går til gudstjeneste eller møte et annet sted enn de er medlemmer.

Vi tok kontakt med hvert kirkesamfunn og organisasjon for å finne ut hvilke tall de hadde.

For Den norske kirke har vi tatt utgangspunkt i offisielle besøkstall hos Statistisk sentralbyrå. I samråd med fagpersoner i Den norske kirke har vi tatt utgangspunkt i antall gudstjenestebesøkende på søn- og helligdager, men trukket fra dåpsfølger, gjester ved konfirmasjon og trosopplæring.

Vi anslår at 65 prosent av resterende besøk er av personer som går månedlig eller oftere og at denne gruppen i gjennomsnitt går til gudstjeneste annenhver uke. Basert på disse vurderingene anslår vi at antall gudstjenesteaktive i Den norske kirke er rundt 82.000.

Enkelte andre kirkesamfunn har relativt gode tall på gudstjenestebesøk. Den Evangelisk Lutherske ­Frikirke gjør blant annet nasjonale målinger fra tid til ­annen på ukentlige gudstjenestebesøk. Basert på disse tallene har vi i samarbeid med nasjonale ledere vurdert hvor stor andel av besøkstallene som kommer fra gudstjenesteaktive og hvor ofte disse gjennomsnittlig går til gudstjeneste.

Organisasjoner som Norsk Luthersk Misjonssamband og Normisjon har store nedslagsfelt, men tilhørigheten til organisasjonene varierer sterkt. For disse organisasjonene skiller vi mellom aktive i de mer moderne forsamlingene og de mer tradisjonelle foreningene. I samarbeid med nasjonale ledere har vi vurdert hvor store disse gruppene er og hvilken andel av dem som har sin primære tilhørighet til organisasjonen.

1601 svar

Vi har også sett hvor kirkeaktive bor og delt inn i fem regioner: Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.

  • I samarbeid med ledelsen i kirkesamfunnene og organisasjonene fikk vi oversikter over menigheter over hele landet som ville være representative både geografisk og med tanke på kulturell og teologisk profil. Målet er at vi skal analysere svarene fra hvert kirkesamfunn og organisasjon av en viss størrelse og kunne si noe om hvordan holdningene er.
  • En lenke til undersøkelsen ble sendt på e-post til ledelsen i menighetene, som sendte den videre ut til medlemmer og kirkeaktive som de har på sine lister. Alle svar er anonyme.
  • Svarene har gått direkte til analysebyrået Nordic Navigation.
  • For Den norske kirke var fremgangsmåten litt annerledes. Med en medlemsmasse på 3,7 millioner ville det være vanskelig å finne et utvalg av kirkeaktive. Etter anbefalinger valgte vi å bruke medlemmer av avtroppende menighetsråd, som utvalg for gudstjenesteaktive i Den norske kirke.

Bispedømmekontorene har gjort et utvalg av menigheter i sine bispedømmer for å representere bispedømmet basert på en del kriterier, blant annet kulturell og teologisk profil, samt en fordeling mellom by og land.

  • Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 18. september til 22. oktober 2019.
  • Det kom inn 1601 svar.
  • De som har oppgitt at de har vært til gudstjeneste sjeldnere enn åtte til ti ganger i året, faller utenfor utvalget.
  • Svarene har blitt analysert av Nordic Navigation i tett samarbeid med Dagen.

Rettigheter: Bruk tallene, sitér og del, men husk å oppgi kilde: Nordic Navigation/Dagen

Prosjektleder for Dagen er nyhetsredaktør Astrid Dalehaug Norheim

Feilmarginer

Et konfidensintervall er en måte å angi påliteligheten (feilmargin) til en måling ettersom ingen målinger av reelle størrelser er helt nøyaktige. Sannsynligheten angis i prosent.

I denne undersøkelsen har vi benyttet et konfidensnivå på 95 prosent. Det betyr at det virkelige prosenttallet med 95 prosents sikkerhet ligger innenfor det gitte intervallet.

Størrelsen på de ulike konfidensintervallene vil variere. Jo mindre variasjon vi har i dataene, og jo større, og mer representative utvalg vi har, jo smalere blir konfidensintervallene. Eksempel: På spørsmålet om man tror på livets to utganger svarer kun 6,9 prosent av kvinnene «nei». Her er feilmarginen kun 3,4 prosent. Det betyr at det reelle tallet ligger mellom 5,4 prosent og 8,8 prosent

Motsatt, dersom vi har mye variasjon og/eller små utvalg, vil konfidensintervallet bli bredere. Eksempel: På spørsmålet om hva man stemte ved stortingsvalget i 2017 svarer 2,5 prosent MDG. Kjønnsfordelingen viser at 58,8% av MDG-velgerne er kvinner. Her er feilmarginen hele 30,5 prosent. Det betyr at den reelle kvinneandelen ligger mellom 43,7 prosent og 74,2 prosent.